Analyse av nasjonal beredskap og krigstrussel i Bosnia
Bosnias politiske historie og system
Bosnia har to likeverdige landsdeler: Føderasjonen
Bosnia og Hercegovina og Republika Srpska. Hele landet er ledet av det
roterende presidentskapet, som alltid er en av de tre valgte presidentene. Hver
av de tre anerkjente nasjonale etniske gruppene har sin egen president.
Føderasjonen er laget for Bosnjaker og kroatere, imens republikken er laget for
serbere. På grunn av landets etniske politikk kan ikke Bosnia bli med i EU,
og ingen vil endre på systemet i frykt for å gjenoppstarte borgerkrigen.
Bosnia har et areal på 51 tusen kvadratkilometer, og dette arealet er delt opp nesten likt imellom føderasjonen og Srpska. Mesteparten av landet er fjellete med unntak av slettelandskap i nord under Srpska. Føderasjonen Bosnia har imidlertid en befolkning som er dobbelt så stor. I tillegg til de to store administrative inndelingene er det et tredje distrikt som heter Brčko delt mellom begge to. Begrepet Hercegovina referer til en liten del av landet i sør, og selv om kroatene bruker hercegovinabegrepet oftere er den ikke bundet til noen etnisk gruppe.
Bosnia
har tre nasjonale etniske grupper: kroatene, serberne og bosnjakene. Av disse
er bosnjakene mest folkerike, etterfulgt av serberne og så kroatene. Folketellingen
i 2013 ga en totalbefolkning på 3 531 159. Av disse var 1 769 592 eller 50,11% bosnjaker,
1 086 733 eller 30,78% serbere og 544 780 eller 15,43% kroater. Befolkningen har
siden falt til 3,2 millioner og er fortsatt fallende.
Økonomisk selvforsynbarhet og beredskap
Økonomien
til hele Bosnia er 68 milliarder dollar prisjustert i 2023 og 28 milliarder BNP etter internasjonal verdi. Av dette har føderasjonen nesten to tredjedeler og Srpska den siste
tredjedelen. Innbyggere i republika Srpska er omtrent 10% rikere enn
innbyggerne i føderasjonen per capita. Landet eksporterer til en verdi av 9
milliarder dollar og importerer til en verdi av 11 milliarder, som gir en
negativ handelsbalanse lik 7% av total BNP. Krigen på 90-tallet anslås å ha
ødelagt 200 milliarder euro i verdier, som i dagens dollar er 326 milliarder,
altså hele 11 år med landets samlede produksjon i dag.
Mesteparten
av Bosnias industri er innen lett mekanisk produksjon, metallbehandling eller
tekstil. Ingen av sektorene er spesielt sterke. Størstedelen av produksjonssektoren
ligger i og rundt Sarajevo og metallindustrien ligger i Mostar, begge i
føderasjonen. Det er også industri i Banja Luka i Srpska, men av mindre
størrelse. Bosnia produserer relativt store mengder grunnmetaller.
Omtrent
en million hektar land i Bosnia er dyrkbart, men bare halvparten er det. Med en
produksjon på omtrent fem tonn korn per hektar og 500 000 dyrkede hektar
produserer Bosnia omtrent 2,5 millioner tonn korn i året, som er nok til å
dekke befolkningens behov. I 2016 produserte Bosnia til sammen 17 TWH og brukte
12 TWH. I 2016 måtte Bosnia importere 35 000 fat olje om dagen.
Bosnia har teknisk sett en kystlinje, men det er ingen ting å snakke om. Tognettet i Bosnia er gammelt og slitt, og dekker lite av landet. Det er bare godslinjekontakt imellom Bosnia og landene rundt. Veiforbindelsene imellom Srpskas nordlige og sørlige del går igjennom føderasjonen eller Brčko, og det er lite veikontakt fra den sentrale føderasjonen og til Una-Sana på spissen til føderasjonen inn mot Kroatia.
Hæren
Det bosniske militæret har nesten 13000 aktive soldater og 6000 reservister. Av disse er 50% bosnjaker, 30% serbere og 15% kroater. Det gir et antall på 6500 bosnjaker, 3900 serbere og 1950 kroater i hæren. Det har ikke vært verneplikt siden 2006. Hærtallet er nært i størrelse til både Kroatia og Serbia, men budsjettet er under en femtedel av hver av dem.
Organisatorisk har den bosniske hæren tre etnisk oppdelte regimenter med tre infanteribataljoner hver, men uten noen evne til å gi ordre. Infanteribataljonene er heller delt ut imellom de tre kampbrigadene. Bosnias hær er sortert inn i fem brigader; tre kampbrigader, en kampstøttebrigade og en antiluftbrigade. Antiluftbrigaden har også landets flystyrke, som består av 36 helikoptre. I alt har hæren ti kampbataljoner og elleve støttebataljoner, hvor en bataljon som regel er rundt 500 soldater.
Panserbataljonen
har 45 stridsvogner tilgjengelig, og resten av hæren har 130 andre lettere pansrede kjøretøyer. Om andre pansrede kjøretøy er spredd ut likt er
det 15 panserkjøretøy per kampbataljon. De tre artilleribataljonene har 124 artilleriplatformer til sammen, og antiluftbrigaden har 67 antiluftsystemer.
Militærindustri
Bosnias
militærindustri sto for 51% av produksjonen i Jugoslavia. Mesteparten av industrien
ble ødelagt eller forlatt under krigen og den fungerer bare ved 10% av
kapasitet. Det er allikevel nok til å drive eksport og produsere for en verdi
av 50 millioner dollar. Militærindustrien er drevet av over 20 selskaper og et
stort militært fabrikkompleks i Sarajevo. Industrien produserer langt mindre
enn den kan, og kunne tenkelig gjenoppstartes. Bosnia var regnet for å være
sentrum i Jugoslavias militærindustri en gang i tiden, men det er lite igjen av
den gamle industrien. Bosnia produserer i dag kun lettere utstyr til infanteriet,
men pleide å produsere panser, artilleri og raketter.
Oversikt og tilbakemelding
Bosnias
militær ble knust under krigen på 90-tallet og byttet ut med store etniske
folkehærer. Da de gamle etniske hærene ble avmobilisert var det nærmest ingenting
igjen av de mer avanserte styrkene som utgjør et moderne militær. Siden har militæret
fortsatt å være underprioritert, tilsynelatende for å unngå et internt våpenkappløp.
Det avanserte og tyngre utstyret er gammelt, og det finnes ingen spesialstyrker.
I Bosnia
er den evige faren muligheten for en ny borgerkrig fremfor noe annet. Muligheten
for å erklære uavhengighet er stadig på dagsordenen i Srpska, der en
folkeavstemning i 2010 viste 88% støtte for en uavhengighetserklæring. På den
andre siden er det tidvis frustrasjon i føderasjonen over graden av selvstyre som
finnes i Srpska og det mange opplever som tapet av halve landet under
Daytonavtalen. Bosnjakenes største parti har fremmet en ide om å oppløse de to delene
av landet og heller omorganisere hele nasjonen om til fem provinser. De to
halvdelene av landet er direkte fortsettelser av partene under borgerkrigen, og
de to motstående ønskene er umulige å nå et kompromiss over. Dagens løsning
fungerer, men det er ikke en løsning mange er fornøyd med.
Under
borgerkrigen intervenerte Serbia på Republika Srpskas side og Kroatia på Føderasjonen
Bosnia og Hercegovinas side, med senere støtte av NATO for å fjerne Srpskas
beleiring av Sarajevo. Lignende skillelinjer er fortsatt sannsynlige i dag, der
EU tidligere har stilt seg imot muligheten for å holde en folkeavstemning for Srpskas
uavhengighet. En mindre sannsynlig mulighet ville vært en kroatisk intervensjon
for å innlemme etnisk kroatiske territorier i Kroatia. Uansett hva som skulle
skje er ikke Bosnias militær sterkt nok til å skulle forsvare seg mot en ytre
fiende uten at andre land trer inn på den andre siden.
I en ikke
usannsynlig og muligens nær fremtid vil det internasjonale samfunnet ha en
mulighet til å uttale seg. Etter ethvert prinsipp om selvbestemmelse burde
Srpska kunne skille seg fra føderasjonen uten vold. Selvbestemmelsesprinsippet
var grunnen til å støtte Bosnias uavhengighet fra Jugoslavia, og hvis dette
prinsippet skal holdes bør Srpskas uavhengighet fredelig aksepteres og etter
hvert anerkjennes. De to halvdelene har forskjellig styre av sin strømsektor,
politi, skolesystem, infrastruktur og mer. Det som er felles er lite annet enn parlamentet og
høyesterett. Det er kanskje fortsatt en mulighet for å reformere Bosnia om til en samlet stat uten etniske skillelinjer, men det er ingen prosess som aktivt går i den retningen. På den andre siden er det aktive forsøk på å få til en folkeavstemning om uavhengighet. Det kan bli relevant å velge imellom enten å opprettholde en allerede oppdelt føderalstat eller å gi uavhengighet til nok et land i Balkan.
Comments
Post a Comment